Hva var så spesielt at det forandret livet mitt?Det var mye som skjedde dette året, mye nytt mye forandringer, mye motgang. Men å en ny start.
Hva var nytt?
Første året jeg budde i Trondheim. Ny hybel 30 mil hjemmefra. Så lite dem hjemme, men var godt å komme seg vekk fra ingenmannsland som jeg og flere kaller det. Det var en stor forandring å bo et sted man ikke var kjent. Men jeg visste at jeg ville bo der. Og angrer ikke på at jeg studerer her oppe.
Første smak av kjærligheten. Første kjæresten kom da jeg flytta dit. Han var god og snill så lenge det varte, han viste meg byen og gjorde starten på livet i Trondheim god, helt til han såret og sviktet meg etter en måned. Min første nedtur dette skoleåret.
Starten på Høyskolen var god. Hadde aldri vært på høyskole eller møtt krav som ble stilt der. Fagtekster hva var det og hvordan skal de skrives? Det var en av tingene jeg ble konfrontert. Jeg følte meg som et blankt ark uten ideer. Det å bli nesten yngst i klassen var bare moro. Ble kjent med folk som var nesten like gamle som foreldrene mine i samme studie, men lærte veldig mye om meg selv og andre av dem, og nesten bare til det positive. Det gikk i motgang under praksisen i forhold til studiet. En annen nedtur som ødela mitt syn på studiet og fikk meg til å bli usikker om det var det i ville, og følte at jeg ble presset ut av studiet.
Mye forandringer og motgang
Hvem skulle trudd at å flytte til Trondheim ville forandre meg så mye. Jeg selv som menneske fikk oppleve mye dette året som ga meg et nytt syn på liv og andre autoriteter.
Første forandring må være smaken på kjærligheten og forelskelse. Trudde hele tiden før jeg flytta at ingen ville ha meg. Jeg var stygg og ikke verdt noe. Jeg var den ingen ville være sammen med. Men da jeg flytta opp kom tilbudene. Jeg fikk smake på den. For en gang skyld var det en som ville ha meg. Jeg var lykkelig og følte at livet var å danse på roser. Men det var til dem såret meg. Nedturene jeg sent vil glemme. Min første kjæreste som jeg virkelig elsket. Det varte i nesten to måneder. Det var en forandring mest på det gode. Til han såret meg. Følte at jeg ikke fortjente å leve etter det, og vurderte å ta livet mitt. Det var en psykisk forandring for meg som gjorde det klart for meg hva jeg skulle gjør med studiet som gikk skeis, og jeg bestemte meg for å avslutte det.
I mitt forhold til autoriteter hadde jeg respekt for dem uten noe særlig unntak. Men dette året ble det forandret. Jeg har følt motgang fra dem før, men har klart å stått imot det. I dette året fikk jeg motgang fra flere hold som ikke hjalp med at jeg stod imot. Jeg ble presset og følte til slutt at jeg ble presset ut av studiet jeg hadde startet. Jeg syns ikke dette er rett at lærere skal presse folk ut. Utestengelse er ikke en del av læreplanen offentlig eller privat. Alle skal inkluderes, men ikke her tydeligvis. Jeg vet selv at jeg ikke var den perfekte førskolelærer student, men jeg liker ikke måten jeg ble tatt hånd om i praksis. Det å få to imot meg slik at jeg ble presset ut er for min del uakseptabelt. Dette førte til at jeg mistet respekten for dem som presset meg ut. Å jeg klarte ikke å fortsette der, men jeg holdt ut til eksamen for å få den godkjent. Å jeg endte med en karakter som jeg er fornøyd med.
Forandringene på hybelen var egentlig små, men dem var der. For det første var det veldig lytt der. Det gikk greit for min del, men det var ikke noe som ble tolerert av de andre jeg delte med. Jeg følte at jeg ble sett på som et udyr der. En som ikke var godkjent. Dette fordi jeg ofte satt på hybern, å at jeg innimellom spilte for høy musikk. Enda den ikke var høy i det hele tatt. Jeg kunne ikke spille musikk om natta for dem hørte alt. Noe jeg ikke likte. Det var papirvegger mellom hyblene og det var et herk. De to som rottet seg mot meg var perlevenner, men jeg klarte ikke å komme inn der. Den eneste jeg kom i såpass god kontakt med var ho jeg delte vaskemaskin med. Vi kunne snakke i evigheter og det var en trøst selv om alt anna gikk galt. Hybelen på Jakobsli var et herk. Jeg hatet stedet til slutt. Derfor var jeg glad når jeg endelig fikk flytte derfra.
En ny start
Når jeg starta på det nye året ble det en ny start på meg. Jeg fikk mitt første år på høyskole og det ble stilt høye, men akseptable krav til meg. Selv om første året for meg var et helvete rett å slett så fikk jeg mange nye venner og enda flere erfaringer som jeg må leve med.
Men min virkelige nye start er nå i året 2006/2007. Da jeg startet på nytt studie. Skal nå bli allmennlærer med fordypning i realfag, og trur at dette yrket kan være noe for meg siden jeg har arbeidet i skole før. Vi har innførings dagene nå, og jeg blir mer å mer sikker på at dette er det rette. Skal snart i praksis og da får jeg virkelig se det. Å jeg håper inderlig at jeg klarer presset og får dette yrket. Særlig siden det er verdens viktigste yrke.
Avslutning
For å avslutte dette vil jeg si at året 2005/2006 har vært et hardt år for meg fysisk og mentalt, men har overlevd det. Året lærte meg mye om meg selv og om andre, men det var verdt det. Jeg vet at jeg vil komme sterkere etter dette å det vil hjelpe meg på selvtilliten og jeg vil se mer kritisk på personer jeg møter og vurderer. Dette ga meg et nytt syn på medmenneske, men jeg vet å muligens passe meg for hva jeg gjør i ettertid. Å håper for framtiden at det blir bedre for meg. Men motgangen er mer forbredt nå om den kommer.
Apple Watch
4 years ago
