Apple Watch
4 years ago
Piercing
Ikke noe i har da. foruten om 2 hull i begge ørene, men på noen er det ganske fint og andre er litt overdrevne. men men
Bodymod kan visst mye om piercing.. bare trykk på linken under
Bodymod.no - en faq om piercing
Bodymod kan visst mye om piercing.. bare trykk på linken under
Bodymod.no - en faq om piercing
Første dag på Landskonferansen på Hell 2 mars 2007
Etter en ganske grei buss og flytur ankom jeg og min reisepartner Hell og Landskonferansen for Mental Helse Ungdom på Rica Hell Hotell.
Vi startet konferansen med innsjekking og prat med andre medlemmer i fojaen før vi anntok en lekker buffet middag på resturangen. Det var artig for meg å se igjen dem jeg møtte i Kirkenes samt andre som jeg kjente fra før. Fikk å møte mange nye medlemmer.
Etter middagen begynnte vi hele konferansen med åpning av Adrian Tollefsen. I åpningen minnet vi et tidligere medlem Heidi. Etter åpningen overtok Ole Marius og vi hadde litt bli kjent øvelser, der vi stillte oss etter hvor i forhold i landet vi kom fra. Kun jeg å et annet medlem kom fra Møre og Romsdal da.
Så begynnte vi med en gruppeøvelse der vi var inndelt i 5 grupper. Vi skulle ha kafedialog der vi diskuterte ulike temaer. Temaene var: Landskonferansen med Lederkurs, Verving, Sommer samling, Aktiviteter og Verdensdagen for psykisk helse. Vi kom med tips og ideer innenfor de ulike emnene. Vi diskuterte hvert emne i 15 minutt og da byttet vi bord og kom til et nytt tema.
Kl 22.00 avsluttet vi dagen og gikk videre til det sosiale, før vi tok kvelden.
Vi startet konferansen med innsjekking og prat med andre medlemmer i fojaen før vi anntok en lekker buffet middag på resturangen. Det var artig for meg å se igjen dem jeg møtte i Kirkenes samt andre som jeg kjente fra før. Fikk å møte mange nye medlemmer.
Etter middagen begynnte vi hele konferansen med åpning av Adrian Tollefsen. I åpningen minnet vi et tidligere medlem Heidi. Etter åpningen overtok Ole Marius og vi hadde litt bli kjent øvelser, der vi stillte oss etter hvor i forhold i landet vi kom fra. Kun jeg å et annet medlem kom fra Møre og Romsdal da.
Så begynnte vi med en gruppeøvelse der vi var inndelt i 5 grupper. Vi skulle ha kafedialog der vi diskuterte ulike temaer. Temaene var: Landskonferansen med Lederkurs, Verving, Sommer samling, Aktiviteter og Verdensdagen for psykisk helse. Vi kom med tips og ideer innenfor de ulike emnene. Vi diskuterte hvert emne i 15 minutt og da byttet vi bord og kom til et nytt tema.
Kl 22.00 avsluttet vi dagen og gikk videre til det sosiale, før vi tok kvelden.
IMVU
IMVU - The World's Greatest 3D Chat
Har du hørt om det.
Det he i. og etter å ha prøvd det noen ganger fant i ut at det var digg:p
Det e chat da som i msn. men va tøft å få laget en egen avatar der:) i liker min for ho ligner på den jeg vil være. Tøff og rocka men likevel tillitsfull i uttrykket...
Er du en av dem som bruker detta kan du no hilse på meg der:)
Hilsen
MissNerland
Hva er det med sjokolade?
Jeg er hekta på det. Små sjokoladekuler av melkesjokolade dekket med sølvpapir og selges om jula. Dem er kjempegod og jeg er hekta. Den skaper indre ro og får meg til å slappe av. Og det er snart ikke noe anna som tilfredsstiller meg så mye som iskald cola og sjokolade. Forutenom kjæresten min da. Trur jeg må kjøpe meg litt sjokolade og cola om jeg skal overleve flyturen til Kirkenes. Det om jeg får bli med på kurset ja.
Jeg skal muligens på et Venn1 instruktør kurs no i januar. Mental Helse arrangerer dette den 24 til den 28 januar. Fikk en telefon i dag der jeg ble evaluert psykisk. Men er først neste uke jeg får vite om jeg får bli med. Grur me egentlig til å få vite svaret. Men håper virkerlig jeg får bli med. Blir en real utfordring for meg da siden jeg ikke er vant med å holde foredrag for mange personer. Og ihvertfall ikke foran et kateter eller taler stol. Sist gang jeg gjorde noe slikt, ble jeg så nervøs at jeg holdt på å knekke sammen i beina. Dem klarte ikke å holde meg oppe nesten. Å da snakka jeg om det som feiler meg, nemlig Sosial angst. Å det varte bare 3 minutter. Var en gang i ettertid jeg hadde et foredrag å. og da med 2 andre, men da gikk det rett til en stad.
Men for å gå tilbake til Venn1 prosjektet da. Mental Helse sier på sine hjemmesider at:
"Om venn1.no Ole Marius Vollen - 10.11.2005
En prioritert oppgave for Mental Helse Ungdom er det forebyggende arbeidet, og organisasjonen ønsker å ta et særlig ansvar overfor barn og unge. Gjennom venn1.no ønsker vi på en positiv måte å nå ut til ungdom. Vi ønsker å bevisstgjøre ungdom om at det å ha det vanskelig i perioder av livet ikke er uvanlig, og at presset på dagens ungdom om å være "perfekt, frisk og vellykket" ikke nødvendigvis harmonerer med det med det virkelige livet eller er ensbetydende med å være lykkelig. I tillegg til kunnskap om psykisk helse, mener vi at venn1.no vil gi deltakerne økt sosial kompetanse."
Du kan lese mer om det på http://www.mentalhelse.no/
Ellers er jeg på vei til å starte en ungdomsgruppe for mental helse i molde omegn. Det blir spennende siden jeg ikke er vant til å være sjef, men og for at jeg skal bli kjent med flere ungdommer som sliter med det samme som jeg. Vet ikke helt hva vi skal gjør enda men det finner vi vel ut med tiden.
Takk for at du tok deg tid til å lese dette:)
Jeg skal muligens på et Venn1 instruktør kurs no i januar. Mental Helse arrangerer dette den 24 til den 28 januar. Fikk en telefon i dag der jeg ble evaluert psykisk. Men er først neste uke jeg får vite om jeg får bli med. Grur me egentlig til å få vite svaret. Men håper virkerlig jeg får bli med. Blir en real utfordring for meg da siden jeg ikke er vant med å holde foredrag for mange personer. Og ihvertfall ikke foran et kateter eller taler stol. Sist gang jeg gjorde noe slikt, ble jeg så nervøs at jeg holdt på å knekke sammen i beina. Dem klarte ikke å holde meg oppe nesten. Å da snakka jeg om det som feiler meg, nemlig Sosial angst. Å det varte bare 3 minutter. Var en gang i ettertid jeg hadde et foredrag å. og da med 2 andre, men da gikk det rett til en stad.
Men for å gå tilbake til Venn1 prosjektet da. Mental Helse sier på sine hjemmesider at:
"Om venn1.no Ole Marius Vollen - 10.11.2005
En prioritert oppgave for Mental Helse Ungdom er det forebyggende arbeidet, og organisasjonen ønsker å ta et særlig ansvar overfor barn og unge. Gjennom venn1.no ønsker vi på en positiv måte å nå ut til ungdom. Vi ønsker å bevisstgjøre ungdom om at det å ha det vanskelig i perioder av livet ikke er uvanlig, og at presset på dagens ungdom om å være "perfekt, frisk og vellykket" ikke nødvendigvis harmonerer med det med det virkelige livet eller er ensbetydende med å være lykkelig. I tillegg til kunnskap om psykisk helse, mener vi at venn1.no vil gi deltakerne økt sosial kompetanse."
Du kan lese mer om det på http://www.mentalhelse.no/
Ellers er jeg på vei til å starte en ungdomsgruppe for mental helse i molde omegn. Det blir spennende siden jeg ikke er vant til å være sjef, men og for at jeg skal bli kjent med flere ungdommer som sliter med det samme som jeg. Vet ikke helt hva vi skal gjør enda men det finner vi vel ut med tiden.
Takk for at du tok deg tid til å lese dette:)
Julen
Ja nå er det jul igjen. alt må gjøres og bakes. pakker må kjøpes for så å gis bort igjen. altså mye slit for oss vanlige mennesker.Men det er dem som sliter mer enn andre. lite penger og fattigdom kan gjøre høytiden trasig. ilag me høyt alkoholforbruk å andre ting enkelte sliter med.
Jeg er heldig. Jeg bor i en hverdagslig familie som er verken fattig eller rik. vi får det vi trenger og vi styrer til jul som alle andre. Men jeg er takknemmelig for hvordan jeg har det:) For jeg vet at trenger jeg hjelp så har jeg familien rundt meg som kan hjelpe meg.
Men ellers vil jeg ønske alle en god jul og et godt nyttår å håper alle får en lykkelig jul. Uansett hvem og hvor du er.
Jeg er heldig. Jeg bor i en hverdagslig familie som er verken fattig eller rik. vi får det vi trenger og vi styrer til jul som alle andre. Men jeg er takknemmelig for hvordan jeg har det:) For jeg vet at trenger jeg hjelp så har jeg familien rundt meg som kan hjelpe meg.
Men ellers vil jeg ønske alle en god jul og et godt nyttår å håper alle får en lykkelig jul. Uansett hvem og hvor du er.
Hva viser speilet mitt?
Jeg har funnet ut at man ikke vet hvor mye man kan se i et speil. Jeg sitter å ser i et nå. Jeg ser meg selv. Jeg har fikset meg. Huden har en matt farge, øynene er markerte og leppene glinser i bruken av mørk leppestift. Håret er børstet å øynene lyser blått mot meg. Jeg ser på meg selv. Jeg ligner en dukke. Munnen og øynene gjør som gjør det. Det dunkle lyset gjør at ansiktet gløder i en varm brun look. My Immortal spiller i bakgrunnen.
Jeg er sjelden så pyntet som jeg er i dag. I ansiktet i hvert fall. Men er jeg pen? Det ytre er det kanskje, men jeg føler meg ikke pen. Ikke akkurat nå i hvert fall. Men jeg føler meg trist. Kan være sangen eller savnet til karn min akkurat no. Men glad er jeg ikke. Jeg ser ansiktet mitt. Det er rundt. For rundt etter min mening. Håret er utstyrelig omtrent men det ligger nesten bra nå da når det er børstet. Øynene er favoritten min. De er det det mest perfekte på kroppen min er min mening. De er blå. De er unge og uskyldige. Det jeg har hatt rundt dem fremhever dem litt. Dem skinner. Glinser i lampelyset. Man sku ønske man kunne se i lyset i glansen av dem for alltid å ønske at det ikke ville bli noe mer vondt. Munnen er liten men likevel søt. Liten på lengde men passe brede lepper. Dukke munn om man så på dem gamle dukkene. Fargen er brun. Ikke en vanlig farge der men likevel passet den bra på meg. Ikke alle er enig men det er deres mening.
Jeg børster håret mitt en gang til. Det er mer flatt nå enn ellers. Mer kontrollert men likevel vil det bli fritt. La inn litt gull hårmaskara i skillet. Det går til hårfargen, men vises litt for mye da. Det er ikke min hår dag. Er best når det er nydusja å stylet med hår skum å spray. Men det går for i dag. Det er uansett kveld så er ikke mange som får se dette resultatet i dag. Antagelig ingen utenom meg. Men jeg vil se hva jeg har fått til i dag. Kanskje jeg gjør dette neste gang før jeg skal til molde eller til kjæresten min. Vi har 4 måneders dag i dag. Men vi er ikke sammen i dag. Han er 5 mil unna meg å jeg har ikke råd til å dra til han i dag. Selv om jeg vil.
Jeg ser på meg selv. Tenker på hva jeg har vært igjennom dette året å litt av året før. Det har satt sine spor i sjelen min Å det har ødelagt meg i perioder. Ansiktet bærer preg på å bære på mye tungt. Deriblant kjæreste brudd. Flere ganger. Studier som har blitt ødelagt. Mangel på hjelp som sårt trengs å bekymringer. Det eneste som holder deg oppe er håp og oppmuntring. Kjæresten hjelper, musikken og. Gitaren hjelper veldig innimellom. Tanken på at du mestrer å spille på den å at du blir bedre er noe som gleder deg. Ansiktet i speilet lyser opp når du tenker på det. Kanskje jeg ser lyspunkt i dette. Men en ting er sikkert nå. Jeg føler meg pen. Ikke mye men naturlig pen med litt forfriskninger.
Det er godt å ha den tanken.
Jeg er sjelden så pyntet som jeg er i dag. I ansiktet i hvert fall. Men er jeg pen? Det ytre er det kanskje, men jeg føler meg ikke pen. Ikke akkurat nå i hvert fall. Men jeg føler meg trist. Kan være sangen eller savnet til karn min akkurat no. Men glad er jeg ikke. Jeg ser ansiktet mitt. Det er rundt. For rundt etter min mening. Håret er utstyrelig omtrent men det ligger nesten bra nå da når det er børstet. Øynene er favoritten min. De er det det mest perfekte på kroppen min er min mening. De er blå. De er unge og uskyldige. Det jeg har hatt rundt dem fremhever dem litt. Dem skinner. Glinser i lampelyset. Man sku ønske man kunne se i lyset i glansen av dem for alltid å ønske at det ikke ville bli noe mer vondt. Munnen er liten men likevel søt. Liten på lengde men passe brede lepper. Dukke munn om man så på dem gamle dukkene. Fargen er brun. Ikke en vanlig farge der men likevel passet den bra på meg. Ikke alle er enig men det er deres mening.
Jeg børster håret mitt en gang til. Det er mer flatt nå enn ellers. Mer kontrollert men likevel vil det bli fritt. La inn litt gull hårmaskara i skillet. Det går til hårfargen, men vises litt for mye da. Det er ikke min hår dag. Er best når det er nydusja å stylet med hår skum å spray. Men det går for i dag. Det er uansett kveld så er ikke mange som får se dette resultatet i dag. Antagelig ingen utenom meg. Men jeg vil se hva jeg har fått til i dag. Kanskje jeg gjør dette neste gang før jeg skal til molde eller til kjæresten min. Vi har 4 måneders dag i dag. Men vi er ikke sammen i dag. Han er 5 mil unna meg å jeg har ikke råd til å dra til han i dag. Selv om jeg vil.
Jeg ser på meg selv. Tenker på hva jeg har vært igjennom dette året å litt av året før. Det har satt sine spor i sjelen min Å det har ødelagt meg i perioder. Ansiktet bærer preg på å bære på mye tungt. Deriblant kjæreste brudd. Flere ganger. Studier som har blitt ødelagt. Mangel på hjelp som sårt trengs å bekymringer. Det eneste som holder deg oppe er håp og oppmuntring. Kjæresten hjelper, musikken og. Gitaren hjelper veldig innimellom. Tanken på at du mestrer å spille på den å at du blir bedre er noe som gleder deg. Ansiktet i speilet lyser opp når du tenker på det. Kanskje jeg ser lyspunkt i dette. Men en ting er sikkert nå. Jeg føler meg pen. Ikke mye men naturlig pen med litt forfriskninger.
Det er godt å ha den tanken.
Data og forhold-> gnisning pågår
Hva gjør at forhold å data er to gnisninger. Jeg har mistet minst 1 forhold pga datan. Jeg vet ikke om det er meg selv eller hva som gjør det. Det er selvsagt mer enn datan å si, men den har en stor del i saken. Jeg har ei venninne som er forlovet me en hun har vært sammen med i 2 år og datan holdt no på å ødelegge hele forholdet slik at det skranter. Datan gjør folk asosial.
Jeg for min del er igrunn fornuftig med datan når jeg er sammen med noen. prøver å ikke være på den da. Men er jeg alene blir det selvsagt mye data ja... Men jeg kjenner folk som er avhengig av datan å går knapt fra den. Man må nesten dra dem av stolen for å få dem vekk derfra. Jeg er lei av å dra folk fra datan for jeg vil ikke dem skal være asosial. Heller sosialisere dem å få dem med ut å bevege seg. Men skal jeg utføre slaget på stiklestad hver gang er det nesten som man gir opp og lar dem bare holde på. Heller godta det for en stund.
Når det gjelder data og mine forhold er det databruken min innimellom ilag me hans som gjor det verst. Jeg ble usikker og da går jeg til noe som er sikkert som da var datan. Brudde ga meg den krisa og sorgen som du kan lese om i tidligere bidrag her. Det var etter dette bruddet at jeg fant ut jeg var for avhengig av datan å begynnte å trappe ned bruken. No når jeg er sammen med andre og ikke i undervisningstilfeller prøver jeg å lavære å bruke datan totalt. For jeg vil ikke være asosial.
Jeg er plaget med sosial angst eller sosial fobi som det å kalles. Da er datan en fin plass kor man kan gjemme seg. Jeg kjenner flere folk som gjør det å det er dem man vanligvis må dra fra datan. Jeg var å slik før at man omtrent måtte dra meg fra datan. noe som igrunn er et herk. Men no om i kjenne folk som er slik prøver jeg å få dem bort fra maskina slik at dem ikke ødelegger seg selv. Det er viktig å ta vare på seg selv.
Som avslutning vil jeg gi et tips til dere som er i et forhold og er data avhengig: Datan kan oppholde tida di, svikter deg skjelden. Men den kan ikke hjelpe deg og gi deg kjærlighet når du trenger det. Jenta/gutten din er viktigere enn maskineriet tilkobla kontakten.
Jeg for min del er igrunn fornuftig med datan når jeg er sammen med noen. prøver å ikke være på den da. Men er jeg alene blir det selvsagt mye data ja... Men jeg kjenner folk som er avhengig av datan å går knapt fra den. Man må nesten dra dem av stolen for å få dem vekk derfra. Jeg er lei av å dra folk fra datan for jeg vil ikke dem skal være asosial. Heller sosialisere dem å få dem med ut å bevege seg. Men skal jeg utføre slaget på stiklestad hver gang er det nesten som man gir opp og lar dem bare holde på. Heller godta det for en stund.
Når det gjelder data og mine forhold er det databruken min innimellom ilag me hans som gjor det verst. Jeg ble usikker og da går jeg til noe som er sikkert som da var datan. Brudde ga meg den krisa og sorgen som du kan lese om i tidligere bidrag her. Det var etter dette bruddet at jeg fant ut jeg var for avhengig av datan å begynnte å trappe ned bruken. No når jeg er sammen med andre og ikke i undervisningstilfeller prøver jeg å lavære å bruke datan totalt. For jeg vil ikke være asosial.
Jeg er plaget med sosial angst eller sosial fobi som det å kalles. Da er datan en fin plass kor man kan gjemme seg. Jeg kjenner flere folk som gjør det å det er dem man vanligvis må dra fra datan. Jeg var å slik før at man omtrent måtte dra meg fra datan. noe som igrunn er et herk. Men no om i kjenne folk som er slik prøver jeg å få dem bort fra maskina slik at dem ikke ødelegger seg selv. Det er viktig å ta vare på seg selv.
Som avslutning vil jeg gi et tips til dere som er i et forhold og er data avhengig: Datan kan oppholde tida di, svikter deg skjelden. Men den kan ikke hjelpe deg og gi deg kjærlighet når du trenger det. Jenta/gutten din er viktigere enn maskineriet tilkobla kontakten.
2005/2006 forandret livet mitt
Hva var så spesielt at det forandret livet mitt?Det var mye som skjedde dette året, mye nytt mye forandringer, mye motgang. Men å en ny start.
Hva var nytt?
Første året jeg budde i Trondheim. Ny hybel 30 mil hjemmefra. Så lite dem hjemme, men var godt å komme seg vekk fra ingenmannsland som jeg og flere kaller det. Det var en stor forandring å bo et sted man ikke var kjent. Men jeg visste at jeg ville bo der. Og angrer ikke på at jeg studerer her oppe.
Første smak av kjærligheten. Første kjæresten kom da jeg flytta dit. Han var god og snill så lenge det varte, han viste meg byen og gjorde starten på livet i Trondheim god, helt til han såret og sviktet meg etter en måned. Min første nedtur dette skoleåret.
Starten på Høyskolen var god. Hadde aldri vært på høyskole eller møtt krav som ble stilt der. Fagtekster hva var det og hvordan skal de skrives? Det var en av tingene jeg ble konfrontert. Jeg følte meg som et blankt ark uten ideer. Det å bli nesten yngst i klassen var bare moro. Ble kjent med folk som var nesten like gamle som foreldrene mine i samme studie, men lærte veldig mye om meg selv og andre av dem, og nesten bare til det positive. Det gikk i motgang under praksisen i forhold til studiet. En annen nedtur som ødela mitt syn på studiet og fikk meg til å bli usikker om det var det i ville, og følte at jeg ble presset ut av studiet.
Mye forandringer og motgang
Hvem skulle trudd at å flytte til Trondheim ville forandre meg så mye. Jeg selv som menneske fikk oppleve mye dette året som ga meg et nytt syn på liv og andre autoriteter.
Første forandring må være smaken på kjærligheten og forelskelse. Trudde hele tiden før jeg flytta at ingen ville ha meg. Jeg var stygg og ikke verdt noe. Jeg var den ingen ville være sammen med. Men da jeg flytta opp kom tilbudene. Jeg fikk smake på den. For en gang skyld var det en som ville ha meg. Jeg var lykkelig og følte at livet var å danse på roser. Men det var til dem såret meg. Nedturene jeg sent vil glemme. Min første kjæreste som jeg virkelig elsket. Det varte i nesten to måneder. Det var en forandring mest på det gode. Til han såret meg. Følte at jeg ikke fortjente å leve etter det, og vurderte å ta livet mitt. Det var en psykisk forandring for meg som gjorde det klart for meg hva jeg skulle gjør med studiet som gikk skeis, og jeg bestemte meg for å avslutte det.
I mitt forhold til autoriteter hadde jeg respekt for dem uten noe særlig unntak. Men dette året ble det forandret. Jeg har følt motgang fra dem før, men har klart å stått imot det. I dette året fikk jeg motgang fra flere hold som ikke hjalp med at jeg stod imot. Jeg ble presset og følte til slutt at jeg ble presset ut av studiet jeg hadde startet. Jeg syns ikke dette er rett at lærere skal presse folk ut. Utestengelse er ikke en del av læreplanen offentlig eller privat. Alle skal inkluderes, men ikke her tydeligvis. Jeg vet selv at jeg ikke var den perfekte førskolelærer student, men jeg liker ikke måten jeg ble tatt hånd om i praksis. Det å få to imot meg slik at jeg ble presset ut er for min del uakseptabelt. Dette førte til at jeg mistet respekten for dem som presset meg ut. Å jeg klarte ikke å fortsette der, men jeg holdt ut til eksamen for å få den godkjent. Å jeg endte med en karakter som jeg er fornøyd med.
Forandringene på hybelen var egentlig små, men dem var der. For det første var det veldig lytt der. Det gikk greit for min del, men det var ikke noe som ble tolerert av de andre jeg delte med. Jeg følte at jeg ble sett på som et udyr der. En som ikke var godkjent. Dette fordi jeg ofte satt på hybern, å at jeg innimellom spilte for høy musikk. Enda den ikke var høy i det hele tatt. Jeg kunne ikke spille musikk om natta for dem hørte alt. Noe jeg ikke likte. Det var papirvegger mellom hyblene og det var et herk. De to som rottet seg mot meg var perlevenner, men jeg klarte ikke å komme inn der. Den eneste jeg kom i såpass god kontakt med var ho jeg delte vaskemaskin med. Vi kunne snakke i evigheter og det var en trøst selv om alt anna gikk galt. Hybelen på Jakobsli var et herk. Jeg hatet stedet til slutt. Derfor var jeg glad når jeg endelig fikk flytte derfra.
En ny start
Når jeg starta på det nye året ble det en ny start på meg. Jeg fikk mitt første år på høyskole og det ble stilt høye, men akseptable krav til meg. Selv om første året for meg var et helvete rett å slett så fikk jeg mange nye venner og enda flere erfaringer som jeg må leve med.
Men min virkelige nye start er nå i året 2006/2007. Da jeg startet på nytt studie. Skal nå bli allmennlærer med fordypning i realfag, og trur at dette yrket kan være noe for meg siden jeg har arbeidet i skole før. Vi har innførings dagene nå, og jeg blir mer å mer sikker på at dette er det rette. Skal snart i praksis og da får jeg virkelig se det. Å jeg håper inderlig at jeg klarer presset og får dette yrket. Særlig siden det er verdens viktigste yrke.
Avslutning
For å avslutte dette vil jeg si at året 2005/2006 har vært et hardt år for meg fysisk og mentalt, men har overlevd det. Året lærte meg mye om meg selv og om andre, men det var verdt det. Jeg vet at jeg vil komme sterkere etter dette å det vil hjelpe meg på selvtilliten og jeg vil se mer kritisk på personer jeg møter og vurderer. Dette ga meg et nytt syn på medmenneske, men jeg vet å muligens passe meg for hva jeg gjør i ettertid. Å håper for framtiden at det blir bedre for meg. Men motgangen er mer forbredt nå om den kommer.
Hva var nytt?
Første året jeg budde i Trondheim. Ny hybel 30 mil hjemmefra. Så lite dem hjemme, men var godt å komme seg vekk fra ingenmannsland som jeg og flere kaller det. Det var en stor forandring å bo et sted man ikke var kjent. Men jeg visste at jeg ville bo der. Og angrer ikke på at jeg studerer her oppe.
Første smak av kjærligheten. Første kjæresten kom da jeg flytta dit. Han var god og snill så lenge det varte, han viste meg byen og gjorde starten på livet i Trondheim god, helt til han såret og sviktet meg etter en måned. Min første nedtur dette skoleåret.
Starten på Høyskolen var god. Hadde aldri vært på høyskole eller møtt krav som ble stilt der. Fagtekster hva var det og hvordan skal de skrives? Det var en av tingene jeg ble konfrontert. Jeg følte meg som et blankt ark uten ideer. Det å bli nesten yngst i klassen var bare moro. Ble kjent med folk som var nesten like gamle som foreldrene mine i samme studie, men lærte veldig mye om meg selv og andre av dem, og nesten bare til det positive. Det gikk i motgang under praksisen i forhold til studiet. En annen nedtur som ødela mitt syn på studiet og fikk meg til å bli usikker om det var det i ville, og følte at jeg ble presset ut av studiet.
Mye forandringer og motgang
Hvem skulle trudd at å flytte til Trondheim ville forandre meg så mye. Jeg selv som menneske fikk oppleve mye dette året som ga meg et nytt syn på liv og andre autoriteter.
Første forandring må være smaken på kjærligheten og forelskelse. Trudde hele tiden før jeg flytta at ingen ville ha meg. Jeg var stygg og ikke verdt noe. Jeg var den ingen ville være sammen med. Men da jeg flytta opp kom tilbudene. Jeg fikk smake på den. For en gang skyld var det en som ville ha meg. Jeg var lykkelig og følte at livet var å danse på roser. Men det var til dem såret meg. Nedturene jeg sent vil glemme. Min første kjæreste som jeg virkelig elsket. Det varte i nesten to måneder. Det var en forandring mest på det gode. Til han såret meg. Følte at jeg ikke fortjente å leve etter det, og vurderte å ta livet mitt. Det var en psykisk forandring for meg som gjorde det klart for meg hva jeg skulle gjør med studiet som gikk skeis, og jeg bestemte meg for å avslutte det.
I mitt forhold til autoriteter hadde jeg respekt for dem uten noe særlig unntak. Men dette året ble det forandret. Jeg har følt motgang fra dem før, men har klart å stått imot det. I dette året fikk jeg motgang fra flere hold som ikke hjalp med at jeg stod imot. Jeg ble presset og følte til slutt at jeg ble presset ut av studiet jeg hadde startet. Jeg syns ikke dette er rett at lærere skal presse folk ut. Utestengelse er ikke en del av læreplanen offentlig eller privat. Alle skal inkluderes, men ikke her tydeligvis. Jeg vet selv at jeg ikke var den perfekte førskolelærer student, men jeg liker ikke måten jeg ble tatt hånd om i praksis. Det å få to imot meg slik at jeg ble presset ut er for min del uakseptabelt. Dette førte til at jeg mistet respekten for dem som presset meg ut. Å jeg klarte ikke å fortsette der, men jeg holdt ut til eksamen for å få den godkjent. Å jeg endte med en karakter som jeg er fornøyd med.
Forandringene på hybelen var egentlig små, men dem var der. For det første var det veldig lytt der. Det gikk greit for min del, men det var ikke noe som ble tolerert av de andre jeg delte med. Jeg følte at jeg ble sett på som et udyr der. En som ikke var godkjent. Dette fordi jeg ofte satt på hybern, å at jeg innimellom spilte for høy musikk. Enda den ikke var høy i det hele tatt. Jeg kunne ikke spille musikk om natta for dem hørte alt. Noe jeg ikke likte. Det var papirvegger mellom hyblene og det var et herk. De to som rottet seg mot meg var perlevenner, men jeg klarte ikke å komme inn der. Den eneste jeg kom i såpass god kontakt med var ho jeg delte vaskemaskin med. Vi kunne snakke i evigheter og det var en trøst selv om alt anna gikk galt. Hybelen på Jakobsli var et herk. Jeg hatet stedet til slutt. Derfor var jeg glad når jeg endelig fikk flytte derfra.
En ny start
Når jeg starta på det nye året ble det en ny start på meg. Jeg fikk mitt første år på høyskole og det ble stilt høye, men akseptable krav til meg. Selv om første året for meg var et helvete rett å slett så fikk jeg mange nye venner og enda flere erfaringer som jeg må leve med.
Men min virkelige nye start er nå i året 2006/2007. Da jeg startet på nytt studie. Skal nå bli allmennlærer med fordypning i realfag, og trur at dette yrket kan være noe for meg siden jeg har arbeidet i skole før. Vi har innførings dagene nå, og jeg blir mer å mer sikker på at dette er det rette. Skal snart i praksis og da får jeg virkelig se det. Å jeg håper inderlig at jeg klarer presset og får dette yrket. Særlig siden det er verdens viktigste yrke.
Avslutning
For å avslutte dette vil jeg si at året 2005/2006 har vært et hardt år for meg fysisk og mentalt, men har overlevd det. Året lærte meg mye om meg selv og om andre, men det var verdt det. Jeg vet at jeg vil komme sterkere etter dette å det vil hjelpe meg på selvtilliten og jeg vil se mer kritisk på personer jeg møter og vurderer. Dette ga meg et nytt syn på medmenneske, men jeg vet å muligens passe meg for hva jeg gjør i ettertid. Å håper for framtiden at det blir bedre for meg. Men motgangen er mer forbredt nå om den kommer.
Du
Hvem er du
Hvor kommer du fra
Hva vil du med meg
Hva gjør du med meg
Koffer er i usikker på deg
Koffer gjør du meg usikker
Koffer vet i ikke kor i har deg
Koffer vet i ikke ka i skal gjør
Koffer har i på følelsen av at du bruker meg
Vil ikke ha den følelsen
Vil være glad og lykkelig
Vil være lett og luftig
Vil være uten bekymringer
Vil kunne snakke med alle
Vil kunne ha mine egne venner
Vil ikke at du skal tvile på meg
Vil at du skal stole på meg
For i vil ikke svikte deg
I vil du skal være glad
I vil du skal være sikker
For i vil ikke såre deg.
Hvor kommer du fra
Hva vil du med meg
Hva gjør du med meg
Koffer er i usikker på deg
Koffer gjør du meg usikker
Koffer vet i ikke kor i har deg
Koffer vet i ikke ka i skal gjør
Koffer har i på følelsen av at du bruker meg
Vil ikke ha den følelsen
Vil være glad og lykkelig
Vil være lett og luftig
Vil være uten bekymringer
Vil kunne snakke med alle
Vil kunne ha mine egne venner
Vil ikke at du skal tvile på meg
Vil at du skal stole på meg
For i vil ikke svikte deg
I vil du skal være glad
I vil du skal være sikker
For i vil ikke såre deg.
Subscribe to:
Posts (Atom)
