Blogglisten

Min første uke på Rauma FHS

Dag 1
Jeg ble innlosjert i Nordborg i 2. etasje av en trønder som faktisk var nabo med en trønder jeg ble kjent med i rundt 2005. Jeg fikk eget rom med bad, noe jeg ble selvsagt veldig glad for. Men jeg må innrømme at under utpakkingen ble jeg ganske lei foreldrene mine. Etter hvert kom venninna mi Elin til skolen og foreldrene våre fikk møtes. Så endelig fikk foreldrene mine møte mine såkalte ”Svigerforeldre”. Men det gikk fint.
Middagen på huset var ”Fars Kjøttkaker” med fromasj til dessert. Etter det ble vi invitert i gymsalen på felles åpning. Vi fikk høre mye rart om lærerne og alle elevene kom opp på scenen fylkesvis. Men det var en strålende åpning og fin samling med bare elevene i gymsalen etterpå. Det som var mest krevende var nok navn leken og ringen der vi skulle ha en kort samtale med den andre ringen. Spesielt i bråk hvor jeg gjerne hører litt dårlig så var det likevel veldig artig. Selv om det virket som om alle skulle gå enten SOS SOT eller Fotball. Da var gleden stor da noen fra musikk/band som venninna mi går på kom fram og når endelig noen fra mitt studie kom fram. Det som var tøft for min del var at det var freninger her så jeg er ikke alene frening. Å ja selv om jeg ikke bur i Fræna lengre så er likevel frenin mitt hjem.

Dag 2
Dagen etter startet vi dagen med litt morgentrim kl 8 om morgenen. Noe som i grunn var tungt, men likevel forfriskende. Men det var heldigvis noe vi slapp og gjør hver dag da. Flaks for meg:) Resten av dagen fikk vi møte de ulike lærerne og vi fikk se klassene våre. Jeg skal gå i klasse med 4 andre jenter og rundt 11 gutter. Virker som en grei klasse så langt, og jeg er eldst der med mine 22 år. Om ikke en gutt til kommer da som er 26 år. Senere den dagen var vi på omvisning i Molde med buss. For min del var det i grunn bortkastet siden jeg omtrent kjenner Molde sentrum inn og ut, men for de nye var det sikkert lærerikt. Okei jeg lærte en ting da. Hvor idrettens hus var. Så dit skal jeg å bade noen ganger om jeg får med meg noen dit.

Senere den dagen var vi på grilling i Kringstadbukta. Det var ganske koselig, men litt for langt å gå for min del. Men med volleyball og fotball spilling og litt Kubb så var alle fornøyde. Å for å rose kokkene så var hamburgerne gode. Det var god stemning der så skjønner at folket hadde det bra. Kvelden ble slutt etter hvert som folket gikk fra bukta og hjem. Men var ingen sure miner på turen.















Dag 3
Overnattings tur til Frænabu i frenin. Det var godt å se igjen hjemmelige trakter og se at et sted jeg ikke hadde sett på 19 år. Ellers var det fotball, volleyball, bordtennis, hestesko kasting, frisbee, kajakk roing og fiske som foregikk som fritid aktiviteter. Jeg sto mest i fiske kø før jeg gikk opp å så på de andre som drev med aktiviteter. Jeg var i grunn mest aktiv med å ta bilder med kameraet mitt. Og fikk ganske mange gode bilder og filmer av folket på huset og ute. Utpå dagen ble jeg litt mer kjent med den ungarske jenta som gikk på skolen. Jeg endte med å lære ho litt norsk når vi gikk i lag. Blant anna ord for vann og ørret. Det var spesielt å sitte på steinene ute ved vannet før team building. Da ble det en koselig småprat for meg i hvert fall. Så begynte team building. Jeg og jenta havnet på samme gruppe og gruppa vår fikk en liten utfordring med å takle oppgavene samt oversette det til engelsk hva vi gjorde. En liten pakke som vi fikk som het ”Ludvik” var med oss hele tiden. Han tålte ikke gress så vi kunne ikke legge han på bakken, og vi delte på å passe på han. Første oppgave var å komme oss gjennom et edderkoppnett i skogen. Vi fikk ikke bruke samme hull 2 ganger så omtrent alle hull ble brukt. Men vi fikk til oppgaven ganske bra og fikk skryt. Under den øvelsen hadde jeg mest ansvar for Ludvik før jeg skulle igjennom. Andre øvelser vi hadde var blant annet å flytte oss over et 15 meters område ved bare å bruke noen planker å stå på. Oppgaven var krevende og vi måtte ha balanse, og jeg med min dårlige hadde det ikke like lett, men vi fikk det til. Selv om jeg ramla en gang på bakken og noen andre gjorde det samme. Men vi fikset det ganske bra:) Tredje oppgaven var å forflytte seg fra 1 palle til en annen og til slutt en tredje. Vi fikk bare 2 planker så det var krevende å få til, og vi klarte ikke å fullføre den oppgaven. Men vi hadde løsningen inne så hadde vi hatt 15 minutter til så hadde vi klart det sa læreren. Siste oppgaven vi hadde skulle vi klare uten syn. Vi skulle lage en firkant med bare et tau og bruke stemmer. Vi slet med den oppgaven, og det ble mye tull, men vi fikk det til i slutten. Det som var spesielt i gruppa var at vi faktisk fikk enkelte kallenavn på noen av gruppas medlemmer. For eksempel ”Sandnes”. Så det kommer nok til å henge lenge. Og når vi var ferdig skulle vi åpne Ludvik. Å siden jeg vart flinkest til å passe på han siden jeg tok den jobben for det meste så var det jeg som åpna han. Og inni der var det en Dumle pose. En fin belønning for arbeidet.

Senere den dagen var hele skolen en tur på Atlanterhavsveien for å se på havet og utsikta. Jeg tok mange bilder og jeg oppdaga at venninna mi var med gjengen jeg skulle gå i klasse med. Mest antagelig siden dem budde på samme rom, men det var artig å se. Håper bare at jeg og blir like godt kjent med dem som Elin er med dem. Da vi kom tilbake til Frænabu var det noen av lærerne som snakket om å fiske litt og jeg var med dem og fiska. Jeg fikk antagelig dagens største ørret på rundt 200-300 gram. Og jeg har aldri fisket i innsjø før. Derfor var jeg litt stolt i hvert fall:) Selv om jeg ikke fikk fisket før på kvelden da.

Utsikt over hostadvatnet Lek over øyer

Atlanterhavsveien og røslyng

Ørreten som slo Helge sine:p og solnedgang fra Hostadvatnet

Vi hadde en samling på kvelden der vi gjorde ulike aktiviteter, leker og sang. Det var ganske koselig og vi lo godt. Har det meste som videofiler på maskinen min så skal kose meg med å se dem når jeg vil. Etter samlingen var det snacks på gangen. Da havnet jeg og Ildi på samme bord og vi endte med å prate. Plutselig kom et flygende langfota kongle mellom oss og Ildi lærte ordet. Derfor var jeg ganske stolt da hun klarte å si ”I he sett en Langfota kongle”. Jeg sa da til ho at ho kunne nå snakke litt frening. Jeg oversatte og de lillos sin sang ”Smak av Honning” til ho. Men det så ut som det var artig å få det til.

Dag 4
Startet med brannalarmen rundt 7 tida. Det var noen som hadde dusjet og dampen var det som slo ut alarmen. De fleste sto opp, men var vel ingen riktig panikk i forhold til alarmen. Allikevel sto jeg opp etter at den var avslått og gikk ut i morgen gryet. Det var helt stille ute foruten noen fugler som sang i trærne. Jeg hadde med kameraet og tok noen fine bilder. Ene skal stilles ut den 3. oktober på Rådhusplassen i Molde under markeringen av ”Verdensdagen for psykisk helse”. Tok noen fine bilder dagen før å. så skal stille ut 4 bilder.

Rundt 8-9 våknet folket til liv og det ble frokost og en liten samling før vi alle dro til Farstad stranda. Der var det sjøsport, fiske, natursti og strandvandring som foregikk. Vi fant blant anna krabber skjell og en inntørka liten lyr på stranda. Og veldig mange kokkelurer eller sjøsnegler som noen og kaller dem. Vi tok turen til Bud og Ergan Kystfort da vi var ferdig på stranda. Der fikk vi se Bud, bunkerne og noen tok seg friheten til å kjøpe litt å spise og drikke.

Vi kom tilbake til skolen rundt 15, og da fikk ikke jeg med meg så mye siden jeg sprintet til styremøtet som skulle starte kl 15. Men det var visst artig det som hadde vært resten av dagen.


Dag 5
Denne dagen likte jeg spesielt for i dag lykkes jeg å bli litt kjent med jentene jeg skulle gå i klasse med. Siden Elin hadde delt rom med dem på Frænabu så var det lettere for meg siden jeg har problemer med å bli kjent med andre.

Dagen i dag var en informasjonsdag og valgfag dag. Vi skulle velge valgfag og jeg valgte teater/teatersport og musikk på førstevalg og fiske på andre valg. Så får se hva som kommer. Blir antagelig teater tingen det blir, men bra blir det uansett. Får jobbe med Morgan W105CE min da. Så den skal ikke få hvile så veldig mye. Vi fikk og informasjon om linjefaget og. Så i dag kom i meg på nett. Det var deilig for å være ærlig. Og det første vi lærte var at DATA stod for ”Dobbelt Arbeid Til Alle”. Men gler meg til å starte dette året for alvor.

Senere den dagen var jeg på møte med Erlend i Mental Helse og vi planla at den 25. oktober skal jeg åpne Mental Helse Ungdom for kommunene Rauma, Gjemnes, Eide, Fræna og Molde. Det blir mye å holde styr over, men jeg skal klare det. Etter møtet kjøpte jeg noen bilderammer og svart papp som jeg skal lime bildene jeg skal utstille på Verdensdagen i Molde. De ble knallbra.

Utsikt over Hostadvatnet og Atlanterhavsveien

Hostadvatnet kl 7 om morran og solnedgang over Hostadvatnet

På kvelden var det ”Pit Stop” i peisestua. Og jeg fikk vite at Elin skulle synge der så jeg var der og hørte på. Hun og resten av gjengen fra musikk band gruppa var flinke å synge, og jeg tok opp nesten alt på kameraet mitt. Resten av gjengen som hørte på var ganske imponert. De med bordet mitt sa de fikk sitringer av syngingen så jeg skal love deg at dem var flinke.

Dag 6
Ny informasjonsdag på Rauma og vaskedag. Vi fikk mye info angående vasking og vi måtte vaske romma våres i dag. Heldigvis var ikke mitt så rotete så det var enkelt å vaske for min del. Etter vasking og lunsj så var det aktiviteter for hele skolen. Vi skulle kaste terninger og finne tingen som hadde dette nummeret. Og vi skulle komme først til 50. Det var en artig lek og gruppa mi havnet på 3 plass om å bli ferdig først. Men tapte grundig på ryddingen av tingene i skogen, for det var andre som var kjappere.

Etter middagen dro jeg, Elin og de andre jentene fra klassen min til Molde for en liten omvisning og litt shopping. Vi fant mye rart som havnet i shopping bager og jeg for min del slet med å finne en tights i størrelse L på MAH. Men fant en til slutt så fikk meg noen nye klær, selv om i ”Kremt” handla for litt mer enn plana var. Men vi fikk mye god latter og vi fikk komme oss ut fra skoleområdet.

Senere den kvelden var det stafett på skolen i samarbeid med stipendiatene, men jeg stod over. Men fikk samtidig besøk av søstera mi da. Ho hadde med en broderipakke jeg hadde bestilt så nå er det håndarbeid for full pakke på fritiden:) Og ellers slutta jeg dagen på rommet til 2 av jentene i klassen min. Der så vi bilder og eksperimenterte litt med Windows Moviemaker så no skal i lære dem alle å lage videoer der.


Dag 7
Da har en uke gått på skolen. Starta dagen med en dusj og gjorde klar vasken min til vask etter middagen. Siden vi skulle ha grøt til middag bestemte en gjeng av oss for å dra til molde for å kjøpe pizza. Vi valgte 2 varianter. Ene med bare skinke og andre så mer ut som salat med pizza. Den hadde litt av hvert i seg, men den var god. Etter det ble det til Nille for å kjøpe tørkestativ og 3 stykker gikk på 5 minutter. Var ganske moro å se dem 5 jentene på bussen som skulle ha med seg 3 tørkestativ. Og enda bedre ble det da vi hadde vitser om dem hele turen.

Senere på kvelden var det miljø kveld. Der vi hadde konkurranser og musikk og sketchjer. Favoritten å le av var vel Ares Trønderske versjon av With or without you av U2 som ble til ”Me eller uten dæ”. Trur aldri i har hørt en bedre latterfulgt sang i verden. Etter miljø kvelden ble det singstar med multimedia jentene og Elin i tv-stua på nordborg. Vi hadde det moro med å synge og le gjennom hele kvelden. Og det ble tatt noen videoer, men av hensyn til de enkelte blir dem ikke lagt ut. Men dem var moro skal du vite. Spesielt når Elin var rockestjerne og rista på håret.

Pizza kveld:) Salat med Pizza:p



Miljø kveld og "Me eller uten dæ" Vanja lo godt av den:)


SINGSTAR!!!!!!!!!!!!! Elin du va dritgo på the final countdown:)



Så til konklusjon kan man si at første uka på skolen var Konge, men litt for mye info. Men får se nå da hvordan undervisninga blir så blir det bra får vi håpe.

Piercing

Ikke noe i har da. foruten om 2 hull i begge ørene, men på noen er det ganske fint og andre er litt overdrevne. men men

Bodymod kan visst mye om piercing.. bare trykk på linken under

Bodymod.no - en faq om piercing

Første dag på Landskonferansen på Hell 2 mars 2007

Etter en ganske grei buss og flytur ankom jeg og min reisepartner Hell og Landskonferansen for Mental Helse Ungdom på Rica Hell Hotell.

Vi startet konferansen med innsjekking og prat med andre medlemmer i fojaen før vi anntok en lekker buffet middag på resturangen. Det var artig for meg å se igjen dem jeg møtte i Kirkenes samt andre som jeg kjente fra før. Fikk å møte mange nye medlemmer.

Etter middagen begynnte vi hele konferansen med åpning av Adrian Tollefsen. I åpningen minnet vi et tidligere medlem Heidi. Etter åpningen overtok Ole Marius og vi hadde litt bli kjent øvelser, der vi stillte oss etter hvor i forhold i landet vi kom fra. Kun jeg å et annet medlem kom fra Møre og Romsdal da.

Så begynnte vi med en gruppeøvelse der vi var inndelt i 5 grupper. Vi skulle ha kafedialog der vi diskuterte ulike temaer. Temaene var: Landskonferansen med Lederkurs, Verving, Sommer samling, Aktiviteter og Verdensdagen for psykisk helse. Vi kom med tips og ideer innenfor de ulike emnene. Vi diskuterte hvert emne i 15 minutt og da byttet vi bord og kom til et nytt tema.

Kl 22.00 avsluttet vi dagen og gikk videre til det sosiale, før vi tok kvelden.

IMVU


IMVU - The World's Greatest 3D Chat
Har du hørt om det.
Det he i. og etter å ha prøvd det noen ganger fant i ut at det var digg:p
Det e chat da som i msn. men va tøft å få laget en egen avatar der:) i liker min for ho ligner på den jeg vil være. Tøff og rocka men likevel tillitsfull i uttrykket...

Er du en av dem som bruker detta kan du no hilse på meg der:)

Hilsen
MissNerland

Hva er det med sjokolade?

Jeg er hekta på det. Små sjokoladekuler av melkesjokolade dekket med sølvpapir og selges om jula. Dem er kjempegod og jeg er hekta. Den skaper indre ro og får meg til å slappe av. Og det er snart ikke noe anna som tilfredsstiller meg så mye som iskald cola og sjokolade. Forutenom kjæresten min da. Trur jeg må kjøpe meg litt sjokolade og cola om jeg skal overleve flyturen til Kirkenes. Det om jeg får bli med på kurset ja.

Jeg skal muligens på et Venn1 instruktør kurs no i januar. Mental Helse arrangerer dette den 24 til den 28 januar. Fikk en telefon i dag der jeg ble evaluert psykisk. Men er først neste uke jeg får vite om jeg får bli med. Grur me egentlig til å få vite svaret. Men håper virkerlig jeg får bli med. Blir en real utfordring for meg da siden jeg ikke er vant med å holde foredrag for mange personer. Og ihvertfall ikke foran et kateter eller taler stol. Sist gang jeg gjorde noe slikt, ble jeg så nervøs at jeg holdt på å knekke sammen i beina. Dem klarte ikke å holde meg oppe nesten. Å da snakka jeg om det som feiler meg, nemlig Sosial angst. Å det varte bare 3 minutter. Var en gang i ettertid jeg hadde et foredrag å. og da med 2 andre, men da gikk det rett til en stad.

Men for å gå tilbake til Venn1 prosjektet da. Mental Helse sier på sine hjemmesider at:

"Om venn1.no Ole Marius Vollen - 10.11.2005
En prioritert oppgave for Mental Helse Ungdom er det forebyggende arbeidet, og organisasjonen ønsker å ta et særlig ansvar overfor barn og unge. Gjennom venn1.no ønsker vi på en positiv måte å nå ut til ungdom. Vi ønsker å bevisstgjøre ungdom om at det å ha det vanskelig i perioder av livet ikke er uvanlig, og at presset på dagens ungdom om å være "perfekt, frisk og vellykket" ikke nødvendigvis harmonerer med det med det virkelige livet eller er ensbetydende med å være lykkelig. I tillegg til kunnskap om psykisk helse, mener vi at venn1.no vil gi deltakerne økt sosial kompetanse."

Du kan lese mer om det på http://www.mentalhelse.no/

Ellers er jeg på vei til å starte en ungdomsgruppe for mental helse i molde omegn. Det blir spennende siden jeg ikke er vant til å være sjef, men og for at jeg skal bli kjent med flere ungdommer som sliter med det samme som jeg. Vet ikke helt hva vi skal gjør enda men det finner vi vel ut med tiden.

Takk for at du tok deg tid til å lese dette:)

Julen

Ja nå er det jul igjen. alt må gjøres og bakes. pakker må kjøpes for så å gis bort igjen. altså mye slit for oss vanlige mennesker.Men det er dem som sliter mer enn andre. lite penger og fattigdom kan gjøre høytiden trasig. ilag me høyt alkoholforbruk å andre ting enkelte sliter med.

Jeg er heldig. Jeg bor i en hverdagslig familie som er verken fattig eller rik. vi får det vi trenger og vi styrer til jul som alle andre. Men jeg er takknemmelig for hvordan jeg har det:) For jeg vet at trenger jeg hjelp så har jeg familien rundt meg som kan hjelpe meg.

Men ellers vil jeg ønske alle en god jul og et godt nyttår å håper alle får en lykkelig jul. Uansett hvem og hvor du er.

Hva viser speilet mitt?

Jeg har funnet ut at man ikke vet hvor mye man kan se i et speil. Jeg sitter å ser i et nå. Jeg ser meg selv. Jeg har fikset meg. Huden har en matt farge, øynene er markerte og leppene glinser i bruken av mørk leppestift. Håret er børstet å øynene lyser blått mot meg. Jeg ser på meg selv. Jeg ligner en dukke. Munnen og øynene gjør som gjør det. Det dunkle lyset gjør at ansiktet gløder i en varm brun look. My Immortal spiller i bakgrunnen.

Jeg er sjelden så pyntet som jeg er i dag. I ansiktet i hvert fall. Men er jeg pen? Det ytre er det kanskje, men jeg føler meg ikke pen. Ikke akkurat nå i hvert fall. Men jeg føler meg trist. Kan være sangen eller savnet til karn min akkurat no. Men glad er jeg ikke. Jeg ser ansiktet mitt. Det er rundt. For rundt etter min mening. Håret er utstyrelig omtrent men det ligger nesten bra nå da når det er børstet. Øynene er favoritten min. De er det det mest perfekte på kroppen min er min mening. De er blå. De er unge og uskyldige. Det jeg har hatt rundt dem fremhever dem litt. Dem skinner. Glinser i lampelyset. Man sku ønske man kunne se i lyset i glansen av dem for alltid å ønske at det ikke ville bli noe mer vondt. Munnen er liten men likevel søt. Liten på lengde men passe brede lepper. Dukke munn om man så på dem gamle dukkene. Fargen er brun. Ikke en vanlig farge der men likevel passet den bra på meg. Ikke alle er enig men det er deres mening.

Jeg børster håret mitt en gang til. Det er mer flatt nå enn ellers. Mer kontrollert men likevel vil det bli fritt. La inn litt gull hårmaskara i skillet. Det går til hårfargen, men vises litt for mye da. Det er ikke min hår dag. Er best når det er nydusja å stylet med hår skum å spray. Men det går for i dag. Det er uansett kveld så er ikke mange som får se dette resultatet i dag. Antagelig ingen utenom meg. Men jeg vil se hva jeg har fått til i dag. Kanskje jeg gjør dette neste gang før jeg skal til molde eller til kjæresten min. Vi har 4 måneders dag i dag. Men vi er ikke sammen i dag. Han er 5 mil unna meg å jeg har ikke råd til å dra til han i dag. Selv om jeg vil.

Jeg ser på meg selv. Tenker på hva jeg har vært igjennom dette året å litt av året før. Det har satt sine spor i sjelen min Å det har ødelagt meg i perioder. Ansiktet bærer preg på å bære på mye tungt. Deriblant kjæreste brudd. Flere ganger. Studier som har blitt ødelagt. Mangel på hjelp som sårt trengs å bekymringer. Det eneste som holder deg oppe er håp og oppmuntring. Kjæresten hjelper, musikken og. Gitaren hjelper veldig innimellom. Tanken på at du mestrer å spille på den å at du blir bedre er noe som gleder deg. Ansiktet i speilet lyser opp når du tenker på det. Kanskje jeg ser lyspunkt i dette. Men en ting er sikkert nå. Jeg føler meg pen. Ikke mye men naturlig pen med litt forfriskninger.

Det er godt å ha den tanken.

Data og forhold-> gnisning pågår

Hva gjør at forhold å data er to gnisninger. Jeg har mistet minst 1 forhold pga datan. Jeg vet ikke om det er meg selv eller hva som gjør det. Det er selvsagt mer enn datan å si, men den har en stor del i saken. Jeg har ei venninne som er forlovet me en hun har vært sammen med i 2 år og datan holdt no på å ødelegge hele forholdet slik at det skranter. Datan gjør folk asosial.

Jeg for min del er igrunn fornuftig med datan når jeg er sammen med noen. prøver å ikke være på den da. Men er jeg alene blir det selvsagt mye data ja... Men jeg kjenner folk som er avhengig av datan å går knapt fra den. Man må nesten dra dem av stolen for å få dem vekk derfra. Jeg er lei av å dra folk fra datan for jeg vil ikke dem skal være asosial. Heller sosialisere dem å få dem med ut å bevege seg. Men skal jeg utføre slaget på stiklestad hver gang er det nesten som man gir opp og lar dem bare holde på. Heller godta det for en stund.

Når det gjelder data og mine forhold er det databruken min innimellom ilag me hans som gjor det verst. Jeg ble usikker og da går jeg til noe som er sikkert som da var datan. Brudde ga meg den krisa og sorgen som du kan lese om i tidligere bidrag her. Det var etter dette bruddet at jeg fant ut jeg var for avhengig av datan å begynnte å trappe ned bruken. No når jeg er sammen med andre og ikke i undervisningstilfeller prøver jeg å lavære å bruke datan totalt. For jeg vil ikke være asosial.

Jeg er plaget med sosial angst eller sosial fobi som det å kalles. Da er datan en fin plass kor man kan gjemme seg. Jeg kjenner flere folk som gjør det å det er dem man vanligvis må dra fra datan. Jeg var å slik før at man omtrent måtte dra meg fra datan. noe som igrunn er et herk. Men no om i kjenne folk som er slik prøver jeg å få dem bort fra maskina slik at dem ikke ødelegger seg selv. Det er viktig å ta vare på seg selv.

Som avslutning vil jeg gi et tips til dere som er i et forhold og er data avhengig: Datan kan oppholde tida di, svikter deg skjelden. Men den kan ikke hjelpe deg og gi deg kjærlighet når du trenger det. Jenta/gutten din er viktigere enn maskineriet tilkobla kontakten.

2005/2006 forandret livet mitt

Hva var så spesielt at det forandret livet mitt?Det var mye som skjedde dette året, mye nytt mye forandringer, mye motgang. Men å en ny start.

Hva var nytt?
Første året jeg budde i Trondheim. Ny hybel 30 mil hjemmefra. Så lite dem hjemme, men var godt å komme seg vekk fra ingenmannsland som jeg og flere kaller det. Det var en stor forandring å bo et sted man ikke var kjent. Men jeg visste at jeg ville bo der. Og angrer ikke på at jeg studerer her oppe.

Første smak av kjærligheten. Første kjæresten kom da jeg flytta dit. Han var god og snill så lenge det varte, han viste meg byen og gjorde starten på livet i Trondheim god, helt til han såret og sviktet meg etter en måned. Min første nedtur dette skoleåret.

Starten på Høyskolen var god. Hadde aldri vært på høyskole eller møtt krav som ble stilt der. Fagtekster hva var det og hvordan skal de skrives? Det var en av tingene jeg ble konfrontert. Jeg følte meg som et blankt ark uten ideer. Det å bli nesten yngst i klassen var bare moro. Ble kjent med folk som var nesten like gamle som foreldrene mine i samme studie, men lærte veldig mye om meg selv og andre av dem, og nesten bare til det positive. Det gikk i motgang under praksisen i forhold til studiet. En annen nedtur som ødela mitt syn på studiet og fikk meg til å bli usikker om det var det i ville, og følte at jeg ble presset ut av studiet.

Mye forandringer og motgang
Hvem skulle trudd at å flytte til Trondheim ville forandre meg så mye. Jeg selv som menneske fikk oppleve mye dette året som ga meg et nytt syn på liv og andre autoriteter.

Første forandring må være smaken på kjærligheten og forelskelse. Trudde hele tiden før jeg flytta at ingen ville ha meg. Jeg var stygg og ikke verdt noe. Jeg var den ingen ville være sammen med. Men da jeg flytta opp kom tilbudene. Jeg fikk smake på den. For en gang skyld var det en som ville ha meg. Jeg var lykkelig og følte at livet var å danse på roser. Men det var til dem såret meg. Nedturene jeg sent vil glemme. Min første kjæreste som jeg virkelig elsket. Det varte i nesten to måneder. Det var en forandring mest på det gode. Til han såret meg. Følte at jeg ikke fortjente å leve etter det, og vurderte å ta livet mitt. Det var en psykisk forandring for meg som gjorde det klart for meg hva jeg skulle gjør med studiet som gikk skeis, og jeg bestemte meg for å avslutte det.

I mitt forhold til autoriteter hadde jeg respekt for dem uten noe særlig unntak. Men dette året ble det forandret. Jeg har følt motgang fra dem før, men har klart å stått imot det. I dette året fikk jeg motgang fra flere hold som ikke hjalp med at jeg stod imot. Jeg ble presset og følte til slutt at jeg ble presset ut av studiet jeg hadde startet. Jeg syns ikke dette er rett at lærere skal presse folk ut. Utestengelse er ikke en del av læreplanen offentlig eller privat. Alle skal inkluderes, men ikke her tydeligvis. Jeg vet selv at jeg ikke var den perfekte førskolelærer student, men jeg liker ikke måten jeg ble tatt hånd om i praksis. Det å få to imot meg slik at jeg ble presset ut er for min del uakseptabelt. Dette førte til at jeg mistet respekten for dem som presset meg ut. Å jeg klarte ikke å fortsette der, men jeg holdt ut til eksamen for å få den godkjent. Å jeg endte med en karakter som jeg er fornøyd med.

Forandringene på hybelen var egentlig små, men dem var der. For det første var det veldig lytt der. Det gikk greit for min del, men det var ikke noe som ble tolerert av de andre jeg delte med. Jeg følte at jeg ble sett på som et udyr der. En som ikke var godkjent. Dette fordi jeg ofte satt på hybern, å at jeg innimellom spilte for høy musikk. Enda den ikke var høy i det hele tatt. Jeg kunne ikke spille musikk om natta for dem hørte alt. Noe jeg ikke likte. Det var papirvegger mellom hyblene og det var et herk. De to som rottet seg mot meg var perlevenner, men jeg klarte ikke å komme inn der. Den eneste jeg kom i såpass god kontakt med var ho jeg delte vaskemaskin med. Vi kunne snakke i evigheter og det var en trøst selv om alt anna gikk galt. Hybelen på Jakobsli var et herk. Jeg hatet stedet til slutt. Derfor var jeg glad når jeg endelig fikk flytte derfra.

En ny start
Når jeg starta på det nye året ble det en ny start på meg. Jeg fikk mitt første år på høyskole og det ble stilt høye, men akseptable krav til meg. Selv om første året for meg var et helvete rett å slett så fikk jeg mange nye venner og enda flere erfaringer som jeg må leve med.

Men min virkelige nye start er nå i året 2006/2007. Da jeg startet på nytt studie. Skal nå bli allmennlærer med fordypning i realfag, og trur at dette yrket kan være noe for meg siden jeg har arbeidet i skole før. Vi har innførings dagene nå, og jeg blir mer å mer sikker på at dette er det rette. Skal snart i praksis og da får jeg virkelig se det. Å jeg håper inderlig at jeg klarer presset og får dette yrket. Særlig siden det er verdens viktigste yrke.

Avslutning
For å avslutte dette vil jeg si at året 2005/2006 har vært et hardt år for meg fysisk og mentalt, men har overlevd det. Året lærte meg mye om meg selv og om andre, men det var verdt det. Jeg vet at jeg vil komme sterkere etter dette å det vil hjelpe meg på selvtilliten og jeg vil se mer kritisk på personer jeg møter og vurderer. Dette ga meg et nytt syn på medmenneske, men jeg vet å muligens passe meg for hva jeg gjør i ettertid. Å håper for framtiden at det blir bedre for meg. Men motgangen er mer forbredt nå om den kommer.