Skjærsilden

Før jeg begynner på dette så vil jeg si at jeg ikke er en veldig sterk troende. Er usikker på om jeg er troende, men har kanskje en liten tro i bakhodet. Men jeg har ikke noe imot dem som trur på bibelens skrevne ord, eller Bibelen selv.

Jeg tar for meg denne gangen om skjærsilden. Noe jeg har hørt fra barneoppdragelsen i skolen å barnehagen at det er sjelerensing og den siste reise fra du dør og til paradis. Der må du oppleve konsekvensene for måten du har levd på. Noen får en lett og kort reise gjennom skjærsilden, mens andre får en lengre og vanskeligere reise etter døden. I følge Wikipedia er

http://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%A6rsilden
Skjærsildenlden eller purgatoriet er i følge katolsk lære en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen. Pinen kan forkortes gjennom egne eller andres gode gjerninger, eller ved sjelemesser.

Jeg våger å trosse bibelen her og si at livet er skjærsilden og ikke en periode etter døden.

Hvorfor det? Spør du. Jo det skal du vite.

Vi begynner livet fra da vi blir skapt av våre foreldre. Vi må kjempe for å overleve 9 måneder i mors favn før vi får vår første møte med verden. Andre får mindre enn 9 måneder før første møte og må derfor gjerne kjempe litt ekstra for å overleve. De første 9 månedene må vi oppleve alt det moren vår gjør. Røyking, drikking, rus, arbeider med midler som er skadelig for fosteret, medisin påvirkning, abort(ønsket og uønsket) eller om du er virkelig heldig ei som ikke gjør noe av delene. Det er en kamp for å overleve. Noen kommer helskinnet ut av det. Noen får skade av det og noen ender sitt liv her. Ved fødsel er første delen av skjærsilden er bestått.

Noen får en lett start på livet og gjerne lett resten av livet. Det er det alle ønsker, men dessverre får ikke alle det. Etter mors trygge favn starter verden utenfor. Her blir vi møtt av samfunnet på godt å vondt. Selv om første møtet gjerne har med foreldre og slekt i et trygt hjem eller andre omstendigheter, så vil det ikke si at livet er en dans på roser. Nå er det samfunnet som er utfordringen. Forventninger, levevilkår, helse, familien og andre utfordringer tester deg fra første stund.

Noen er heldige og er frisk fysisk og mentalt hele livet. Dem har alt dem trenger, en god jobb og alle venner og slekta dem skal ha og lever et godt liv til dem dør av alderdom. Det er idyllen og det perfekte mennesket etter samfunnets standard. Men husk da at dette er langt fra alle. Mange får sykdommer eller andre utfordringer iløpet av livet. Noen er født med ekstra kromosom eller andre fysiske plager, mens andre kan få det iløpet av livet, enten fysisk eller mentalt. Mens andre har det bra mentalt og fysisk, men likevel ikke klarer å være på toppen av samfunnets standard. Men vil det si at dem har det vanskeligere enn de på topp?

Så går vi utover til dem som har utfordringer fysisk eller psykisk. Det virker som om samfunnet bare vil ha det ”perfekte” mennesket. De uten fysisk eller psykiske plager og har dermed laget utfordringer som ikke er slik. Det finns plasser hvor handikap er en utfordring for miljøet og der hvor psykiske plager ikke er akseptert. Mest for at folk er redd for det dem ikke kjenner til. Det er heldigvis noen i samfunnet som jobber for at de som ikke er det ”perfekte” mennesket skal ha god standard i samfunnet. Men det er likevel utfordringer og ikke alle klarer den. Men er de da mindre verdt eller har det mindre bra enn de som er ”perfekte” mennesker?

Det er dessverre alt for mange som selv velger å ta sitt liv i ung alder fordi dem ikke klarer å leve i samfunnet fordi utfordringene blir for store eller at de blir påvirket til å gjøre det av samfunnet. Mange dør å i ung alder av sykdom ulykker eller andre ting som skjer. Det er da man kan si at skjærsilden deres var fullført på kort tid. Men heldigvis er det mange som dør i respektabel alder av alderdom og lignende. Selv om dem kan ha hatt utfordringer og klart dem godt gjennom hele livet. De har da klart skjærsildens utfordringer og likevel klart å fullføre den.

Livet er som en bane hvor alle må løpe. Den har hindringer som vi må passere for å fullføre, noen hindringer høyere enn andre og du kan ikke ta snarveier. Noen kommer seg lett over banen, mens andre sliter mer, og noen har kortere baner enn andre. Klarer du livet gjennom alle dens utfordringer så har du klart skjærsilden på best mulig måte for deg.

Jeg innrømmer det at mine hindringer i livet ikke har vært lett så langt og jeg er bare 22. Men jeg har troen på at livet skal jeg klare og jeg har mine mål om hva jeg skal klare. Ingen store hindre skal hindre meg å fullføre uten kamp og livsgnist.

Er det bare meg?

No har i gått på molde folkehøyskole nesten 1 år. Og i lure på om det er verdt det. Ikke fordi det ikke er lærerikt for det er det. Har lært litt om html mye om redigering og vet kossen man tar gode bilder. Men det som får me te å lure er det at i må gå i den lateste multimedia klassa som har vært på den folkehøyskolen siden starten.

Det er ikke lett å være engasjert når man får negative tilbakemeldinger fra resten av klassa på alle oppdrag eller oppgaver vi får. Vi skal ha elevkveld om 2 dager og elevene har lenge klaga over at de ikke vil at vi skal vise ditt og datt. Nevnte at vi kunne ha quiz. Å det virka som folk slo av me handa for at i ha laga en. Og nesten alle videoene i hadde laget ble avslått av de som var med på filmen. Er ikke lett å være positiv da. Det som er positivt er at vi er vel 4-5 som er engasjert i faget, dem 10 andre bryr se bare om å sitte på nette virker det som. Det er ikke slik det skal funke på skolen. Man er der for å lære selv om man ikke får karakterer. Det er et friår fra vanlig skole, men slik som mange holder på kunne dem like gjerne tatt året hjemme å sitti foran datan å spilt, lasta ned og bare brukt tia på tull. Værste e vel at det ikke bare er i multimedia klassen i snakker om heller. Har og noe av det samme i enkelte av valgfaga, men skal ikke gå nærmere på det.

Det er en grunn at i gler me mer til ferier og til at i får besøk fra skolen så slipper det negative om alt skolearbeidet vi gjør. Lærern er en av de få som får me til å fortsette siden han er en flink lærer. Bare elever som er ufyselig på denne skolen her. Så i ha skjønt om lærern hadde gitt oss opp. Men får no se hvordan det går på utenladsturen no da te L.A. i gler me og det blir sikkert bra. Selv om i kan vedde 100% at det blir i eller de 3 andre i klassa som i vet e seriøs som antagelig kommer til å filme turen. Dem andre må nesten tvinges til å bare ta i kameraet. Ser bare det når vi var på oppdal på skidager. Det var en som hadde med kamera for å filme, men ka skjer. Jo kameraet kommer deisende på meg om kvelden og vi ender med ingen opptak fra bakken fordi han som skulle filme nekta. Men vi fikk film fra kosekvelden da og fra bowlingen for da hadde i kameraet. Prøvde å få andre til å filme litt å, men uten hell. Foruten en av dem som var seriøse da som filmet litt.

Er det ikke en fin klasse i går i…

Men da skal i gi me før evt klasse folk som leser bloggen min blir forbanna på me.
Men i håper virkerlig at neste multimedia klasser på molde fhs er bedre enn oss. Det fortjener Knut.