Hva viser speilet mitt?

Jeg har funnet ut at man ikke vet hvor mye man kan se i et speil. Jeg sitter å ser i et nå. Jeg ser meg selv. Jeg har fikset meg. Huden har en matt farge, øynene er markerte og leppene glinser i bruken av mørk leppestift. Håret er børstet å øynene lyser blått mot meg. Jeg ser på meg selv. Jeg ligner en dukke. Munnen og øynene gjør som gjør det. Det dunkle lyset gjør at ansiktet gløder i en varm brun look. My Immortal spiller i bakgrunnen.

Jeg er sjelden så pyntet som jeg er i dag. I ansiktet i hvert fall. Men er jeg pen? Det ytre er det kanskje, men jeg føler meg ikke pen. Ikke akkurat nå i hvert fall. Men jeg føler meg trist. Kan være sangen eller savnet til karn min akkurat no. Men glad er jeg ikke. Jeg ser ansiktet mitt. Det er rundt. For rundt etter min mening. Håret er utstyrelig omtrent men det ligger nesten bra nå da når det er børstet. Øynene er favoritten min. De er det det mest perfekte på kroppen min er min mening. De er blå. De er unge og uskyldige. Det jeg har hatt rundt dem fremhever dem litt. Dem skinner. Glinser i lampelyset. Man sku ønske man kunne se i lyset i glansen av dem for alltid å ønske at det ikke ville bli noe mer vondt. Munnen er liten men likevel søt. Liten på lengde men passe brede lepper. Dukke munn om man så på dem gamle dukkene. Fargen er brun. Ikke en vanlig farge der men likevel passet den bra på meg. Ikke alle er enig men det er deres mening.

Jeg børster håret mitt en gang til. Det er mer flatt nå enn ellers. Mer kontrollert men likevel vil det bli fritt. La inn litt gull hårmaskara i skillet. Det går til hårfargen, men vises litt for mye da. Det er ikke min hår dag. Er best når det er nydusja å stylet med hår skum å spray. Men det går for i dag. Det er uansett kveld så er ikke mange som får se dette resultatet i dag. Antagelig ingen utenom meg. Men jeg vil se hva jeg har fått til i dag. Kanskje jeg gjør dette neste gang før jeg skal til molde eller til kjæresten min. Vi har 4 måneders dag i dag. Men vi er ikke sammen i dag. Han er 5 mil unna meg å jeg har ikke råd til å dra til han i dag. Selv om jeg vil.

Jeg ser på meg selv. Tenker på hva jeg har vært igjennom dette året å litt av året før. Det har satt sine spor i sjelen min Å det har ødelagt meg i perioder. Ansiktet bærer preg på å bære på mye tungt. Deriblant kjæreste brudd. Flere ganger. Studier som har blitt ødelagt. Mangel på hjelp som sårt trengs å bekymringer. Det eneste som holder deg oppe er håp og oppmuntring. Kjæresten hjelper, musikken og. Gitaren hjelper veldig innimellom. Tanken på at du mestrer å spille på den å at du blir bedre er noe som gleder deg. Ansiktet i speilet lyser opp når du tenker på det. Kanskje jeg ser lyspunkt i dette. Men en ting er sikkert nå. Jeg føler meg pen. Ikke mye men naturlig pen med litt forfriskninger.

Det er godt å ha den tanken.